Alexandra Căpitănescu, 22, er valgt ut til å representere Romania i Eurovision Song Contest 2026, som finner sted i Wien i mai.
Den unge artisten er opprinnelig fra Galați og er student i Bucuresti, ved Fysikkfakultetet.
I 2023 vant hun showet «Vocea României».
Finalen finner sted i Wien 12 – 14 mai.
Romania trakk seg fra ESC i 2024 og 2025 –
og returen nå i 2026 fenger ifølge media ikke det store publikummet som i gamle dager-
En del av den nye Transilvania-veien i Sălaj fylke var i ferd med å bli bygget over ruinene av et 2000 år gammelt romersk fort, men fortet er nå bekreftet av arkeologer. Det var en militærleir som en liten by hadde dannet seg rundt, med romerske bad og keramikkverksteder.
Etter å ha blitt analysert, ble ruinene dekket med spesielle materialer for bevaring.
Før maskinene kom inn på byggeplassen for motorveien mellom Mihăiești og Zimbor, avdekket arkeologer ruinene av et nesten to årtusen gammelt samfunn. Det første store funnet var en romersk vei som forbandt festningen Porolissum, i dag en turistattraksjon i Sălaj fylke, og militærleiren i området som ble brukt av tropper fra Romerriket.
Arkeologene sier at denne sivile bosetningen var bebodd av familiemedlemmer til offiserer eller soldater fra den romerske hæren. Og at det ikke er gjort lignende funn i Romania.Veggene til romerske bad og et keramikkverksted ble også oppdaget i området.Noen av de oppdagede gjenstandene – kar, smykker eller gravsteiner – ble løftet og tatt med til museer.
Krukkene er svært godt bevart. De såkalte romerske badene var et spa som vi kaller det i dag, med varmtvannsbassenger og kaldtvannsbassenger.
Nå har arkeologer bedt Samferdselsdepartementet om å endre en del av strekningen til Transylvania-veien, først og fremst området til det romerske fortet, og som nå også er foreslått inkludert i UNESCOs kulturarvliste.
Etter at forskningen nå er fullført, er motorveien etter forespørsel omdirigert med omtrent 50 meter for å beskytte i det minste fortets murer.
Motorveien bygges over resten av den gamle bosetningen og det blir ingen forsinkelser sier det rumenske veivesenet.
Ansatte i det rumenske skogsvesenet Romsilva har tatt bilde av en majestetisk karpaterhjort i all sin prakt i skogene i Călimani-fjellene.
Så snart han legger merke til den menneskelige tilstedeværelsen, trekker den imponerende hannen seg tilbake inn i de snødekte trærne.
Men før han forlater åstedet, snur han seg og ser nysgjerrig på personen som filmer ham.
Karpaterhjorten veier over 200 kilogram som voksen, og geviret kan bli over én meter langt.
Om vinteren er hannene mer tilbaketrukne, så de blir sjelden sett, spesielt i en setting som den på bildene.
/https%3A%2F%2Fwww.economedia.ro%2F%2Fwp-content%2Fuploads%2F2026%2F02%2Ftrenuri-Coradia-Alstom-februarie-2026-1024x768.jpg)
CFR Călători introduserte fredag 27. februar nok et nytt elektrisk tog av typen Alstom RE Coradia Stream .
Det nye toget ble satt inn på ruta Bucuresti Nord – Craiova – Timişoara Nord – Arad. Og et nytt tilsvarende tog ble satt inn på returruten.
Dette er noe som sikrer dannelsen av to nye InterRegio-tog. Dermed bidrar dette til å øke komfort- og sikkerhetsnivået på denne viktige linjen, som forbinder sør med vest i landet.
Rutetabellen som opereres med det nye elektriske toget er som følger:
Driften av Alstom Coradia-togene er en del av moderniseringsprogrammet for transporttjenestene som tilbys i togplanen for 2025–2026, med mål om å øke kvaliteten på passasjertransporten på hovedrutene i Romania og øke attraktiviteten til denne typen transport.
Så langt har CFR Călători mottatt ti nye Alstom Coradia-tog fra jernbanereformmyndigheten , fra gruppen på 12 som er tildelt under CSP-L1-kontrakten.
Togene av dene typen som allerede er satt i drift sikrer driften av tog på de følgende rutene i tillegg til ruta nevn over::
Giurgiulești International Port PILG er en strategisk viktig internasjonal havn i Republikken Moldova.
Havna som er den eneste logistikkhavna i republikken Moldova ligger helt sør i landet ved elven Donau, nær grensen til Romania og Ukraina.
Den er særlig viktig fordi den gir havløse Moldova direkte tilgang til internasjonal sjøfart via Donau og videre til Svartehavet.
Havnen ligger 133 km (72 nautiske mil) fra Svartehavet på den maritime delen av Donau, ved landsbyen Giurgiulești i Cahul-distriktet i sørlige Moldova.
Det teer Moldovas eneste store havn og kan ta imot sjøgående skip, ikke bare elvefartøy, og derfor en viktig logistikk- og transporthub for landet.
Havna fungerer som:
Havna selges til Port Constanta:
Den Europeiske Bank for Gjenoppbygging og Utvikling (EBRD), som siden 2021 eide og drev havnen gjennom Danube Logistics, har inngått en avtale om å selge denne operatøren til den rumenske statseide Administratia Porturilor Maritime SA (Port of Constanta).
Dette salgstransaksjonen er godkjent og overtakelsen forventes å fullføres i løpet av 2026.
Dette vil føre til at Port of Constanta blir eneste eier og investor i driftsselskapet for Giurgiulești International Free Port. (EBRD)
Planene inkluderer betydelige investeringer i modernisering og utvidelse av havneinfrastruktur, digitale løsninger og grønn energiteknologi.
Dette for å styrke havnas rolle som et regionalt nøkkelpunkt for handel og logistikk i regionen, særlig som grensepunkt mellom land og markeder i EU, Ukraina og Kaukasus/Asia
Turistministeren i Romania - som også er ministeren for økonomi, digitalisering - kunngjør at langtidsplanen for investeringer i turisme har blitt oppdatert og endret.
Minister Irineu Darău sier at dette er gjort fordi mange investeringer de siste årene kun har fokusert på bygging, uten investeringer i selve turisme-opplevelsene. Og dette tross at virkeligheten på bakken har endret seg.
« De siste årene har mange investeringer i turisme ene og alene fokusert på bygging, uten å bli fulgt opp av investeringer i selve turist-opplevelsene som turstier, sykkelruter, sosiale aktiviteter, forbedring av naturen og løsninger som hjelper lokalsamfunn med å ha turisme selv utenom sesongen. Derfor har vi oppdatert langtidsplanen fordi de gamle reglene ikke lenger dekker alle behov » , skriver ministeren på sin Facebook-side.
Ifølge ham er fokus på innføringen av økoturisme noe av det viktigste – med finansiering av prosjekter som betyr godt utformede turistruter, natur-observatorier, besøkssentre, enkel infrastruktur for gange eller sykling, laget med omsorg for naturen og lokal identitet.
I tillegg vil infrastruktur som forlenger turistsesongen bli støttet. Dette kan være temaparker, vannparker, skøytebaner, marinaer eller innsjøutvikling, der aktiviteter kan bringe reelt økonomisk liv til lokalsamfunnene .
Ministeren understreket at spaturisme fortsatt er en prioritet, og investeringer i behandlingssentre, spa-komplekser, medisinsk utstyr og promenade-områder vil bli videreført, fordi Romania har naturressurser som kan utvikle helseturismen også på lang sikt.
“ I et fjellområde handler ikke investeringer lenger bare om et nye byggeprosjekter, men et veletablert system utgjør forskjellen: stier, informasjonspunkter, aktiviteter som gir mening til besøket og forlenger oppholdet. Og når turister blir lenger, vinner den lokale økonomien på lang sikt.Bærekraftig turisme gjøres med klare og gode regler - og med involvering av de som kjenner stedene vi snakker om best » , påpekte Irineu Darău.
En lege fra akuttmottaket ved Târgu Jiu fylkessykehus ble overfalt mandag kveld av en pasients slektninger og pådro seg en forstuing.
Politiet har opprettet en straffesak.
Dette er pressemeldingen fra politiet:
- “16. februar 2026, rundt klokken 21.10, ble politibetjenter fra Târgu Jiu lokalpoliti direkte varslet om en hendelse ved UPU-avdelingen av Târgu Jiu akuttsykehus, hvoretter det ble anlagt straffesak for å ha begått voldsomme forbrytelser og forstyrrelse av offentlig orden og fred»,
Etterforskningen ble overtatt av en aktor fra aktoratet tilknyttet Târgu Jiu-domstolen.
Ifølge www.tvsud.ro ble en legen ra akuttmottaket overfalt av en pasients slektninger.
Legen skal ha blitt overfalt og dyttet, og pådratt seg en forstuing som han trenger legehjelp for.
I perioden januar - desember 2025 økte den totale utenlandsgjelden i Romania med 23,837 milliarder euro, opp til 227,347 milliarder euro.
Strukturelt sett utgjorde langsiktig utenlandsgjeld 179,431 milliarder euro per 31. desember 2025 (78,9 % av total utenlandsgjeld), en økning på 14,8 % sammenlignet med 31. desember 2024.
Kortsiktig utenlandsgjeld registrert per 31. desember 2025 var på 47,916 milliarder euro (21,1 % av total utenlandsgjeld), en økning på 1,6 % sammenlignet med 31. desember 2024», viser data fra Den rumenske nasjonalbanken
.png)
Meteorologisk administrasjon (ANM) utstedte tirsdag et oransje varsel om kraftig snøfall, sterk vind og sterk snøstorm, gyldig i 12 fylker og i Bucuresti.
Og det snør allerede i Bucuresti tirsdag ved lunsj-
Ifølge spesialværmeldingen vil det snø kraftig i Muntenia og sørlige Moldova mellom 17. februar kl. 20.00 og 18. februar kl. 12.00, og et jevnt snølag vil bli avsatt, med en tykkelse på 20–50 cm (tilsvarende 20–50 l/m2 i vann).
Vinden vil forsterke seg kraftig med vindkast på 60–85 km/t (med høyest hastighet i fylkene Vrancea, Galaţi, Buzău, Brăila, Ialomiţa og Călăraşi). Det vil også bli en kraftig snøstorm, snøen vil drive og sikten vil falle til under 50 meter.
Fylkene som er målrettet av Code Orange-advarselen er: Vrancea, Galati, Brăila, Buzău, Ialomiţa, Călăraşi, Giurgiu, Teleorman, Argeş, Dâmboviţa, Prahova, Ilfov og Bucharest kommune.
Mellom 17. februar kl. 10.00 og 18. februar kl. 12.00 vil det også være en gul kode med betydelig nedbør, snødekke, økende vind, snøstorm og is i kraft i områdene sørøst i Oltenia, sørlige Transilvania, Muntenia, Dobrogea og Moldova.
Universitatea Craiova leder Superligaen tett foran Dinamo og Rapid — sesongen er fortsatt i gang.
Nåværende tabell | Posisjon – Lag – Poeng etter 27 kamper:
Toppscorere i Superligaen Ifølge siste statistikk :
Det spilles flere serierunder gjennom februar, mars og april før serien går inn i sluttfasen og play-off / play-out-fasen senere på våren.
Den rumenske svømmeren David Popovici, dobbel verdensmester i Singapore, er kåret til den beste utøveren på Balkan i 2025.
Dette ifølge det bulgarske nyhetsbyrået BTA, som organiserte den 52. utgaven av denne undersøkelsen som vurderer idrettsprestasjoner på Balkan.
Popovici, som nå har vunnet prisen for andre gang, første gang i 2022, vant med totalt 70 poeng, etter å ha vunnet verdensmestertitlene i 100 meter fristil og 200 meter fristil. Han vant også europamesterskap for U23-er i de nevnte øvelsene i fjor.
David Popovici kunne ikke delta på prisutdelingen, men han sendte en melding til arrangørene.
«Det er en stor ære å motta denne prisen i den 52. utgaven av Balkan Athlete of the Year, organisert av BTA. Å være en del av dette øyeblikket, som også markerer 128 år med BTA-tradisjon, gjør denne anerkjennelsen enda mer spesiell. Takk til arrangørene, gratulerer til de andre nominerte utøverne, takk til laget mitt og alle som støtter meg. Denne prisen tilhører oss alle!», står det i Popovicis melding.
Sjakaler er i ferd med å bli et økende problem i flere områder av Romania. Områdene nær Donau og lokalbefolkningen i Deltaet terroriseres av disse ville dyrene som har formert seg ukontrollert og angriper husdyr hver natt.
Gjetere klager over at de har mistet alle dyrene sine og ber myndighetene om å gripe inn, spesielt siden parings-sesongen nærmer seg når sjakaler blir mer aggressive.
Donaudeltaet er i dag et av kjerneområdene for gullsjakal i Romania – og er ideelt habitat fordi det har:
Sjakalene er kjent for sine karakteristiske, hylende «kor» om natten – mange besøkende i Donaudeltaet hører dem før de ser dem.
Populasjonen av gullsjakal i Romania har vokst kraftig de siste 20–30 årene og er særlig høy i Donaudeltaet. I 2024 ble det anslått at opptil ca. 3 500 sjakaler oppholder seg i Donaudeltaets område.
I grunnregel finnes gullsjakalen i Romania som en naturlig del av faunaen, og den har ingen ekstra streng vernestatus som for eksempel ulv eller bjørn. I deler av landet er sjakelen en viltart under regulert bestandskontroll.
Men i selve Donaudeltaets biosfærereservat er jakt forbudt som hovedregel – området er et beskyttet naturområde – og tiltak for å redusere sjakaler må spesialbehandles gjennom myndighetene og biosfæreadministrasjonen. Og det er her debatten og konfliktene oppstår-
På grunn av lokale klager har den lokale biosfæreadministrasjonen søkt om tillatelse til å avlive et visst antall sjakaler nær bosettinger for å begrense skadevirkninger på husdyr og økonomisk levebrød.
Disse tiltakene er kontroversielle fordi noen dyrevernere mener at det kan føre til mer omfattende jakt og også skape debatt om hvordan villdyr skal forvaltes i et biosfærereservat.
Mer om dette inkludert video : https://tinyurl.com/4cs45z2m
Flyplassene i Brasov, Timisoara og Craiova får helt nye fly-destinasjoner i vår og sommer.
For nordmenn er den største nyheten er at vi fra juni 2026 kan reise direkte til Cluj Napoca. Fra før har vi bare direkteruter til Bucuresti.
Utover dette er flere helt nye reisemål i Europa nå knyttet til flyplasser i Romania.
De fleste nye avgangene er annonsert fra og til flyplassen i Cluj Napoca
I Romanias tredje største by Timișoara er landets første sykehus for alvorlige brannskader klart, bygget fra bunnen av etter tragedien i Colectiv. Utstyret og tildelingen av leger er de neste fasene, et trinn som vil ta flere måneder.
I Târgu Mureș er bygningen av det andre sykehuset for alvorlige brannskader nesten ferdig. Og Helsedepartementet forsikrer at begge sentrene der pasienter med alvorlige brannskader kan behandles, vil være i drift i år. Derimot har sykehuset i Bucuresti, som er dedikert til barn med alvorlige brannskader, fortsatt en lang vei å gå.
Den første byggingen av det nye brannskadesenteret i Timisoara er klar, og nå kan installasjonen av utstyr begynne. Pasienter med alvorlige brannskader krever spesielle forsiktighetstiltak. De må være alene på rommet, fullstendig isolert fra omgivelsene utenfor, for å redusere risikoen for infeksjoner.
I Târgu Mureș er arbeidet også snart ferdig. Senteret forventes å være i drift i sommer. Det vil ha 5 senger for pasienter med alvorlige brannskader og 10 for behandling i mellomklassen.
Avdelingen dedikert til pediatriske pasienter med alvorlige brannskader, som bygges på «Grigore Alexandrescu»-sykehuset i hovedstaden, vil ha 35 senger, men byggingen har ennå ikke startet, selv om den var planlagt til desember.
De tre store brannsentrene bygges med penger fra Verdensbanken. Omtrent 200 millioner euro. Byggingen startet først i 2023, etter flere år med forsinkelser og løfter gitt etter Colectiv-brannen.
Om dette på rumensk: https://tinyurl.com/vfhwkkr2
Ifølge bransjen: De utenlandske turistene liker prisene i Romania, storbyene, den tradisjonelle maten, slott, festninger og skisport i fjellene, konserter, turer i spesiell natur, strendene og spasteder.
- I desember 2025 var det en markert økning av utenlandske turister til julemarkedene i Romania
Spillefilmen „3 zile în septembrie” (- 3 dager i september - ) er en ny rumensk film regissert av filmskaperen Tudor Giurgiu.
Den er beskrevet som en komedie-romantisk film med et eksplosivt og uforutsigbart preg, som følger en kvinnes reise mot frihet og selvoppdagelse.
Filmen ble spilt inn i september 2025 under Arome Film Creative Camp i badebyen Eforie Sud i Romania.
Den har en ambisiøs filmteknisk tilnærming: hele filmen er laget som et 65-minutters uavbrutt kamera-opptak.Innspillingen foregikk blant annet i hagen til Hotel Arome 22, på gatene og stranden i Eforie Sud, med et filmteam på over 70 personer.
Tudor Giurgiu står som nevnt for regien og er også blant manusforfatterne sammen med Conrad Mericoffer og Radu Grigore.
Filmens fotograf er Alexandru Dorobanţu, som gjør sin debut som direktør for bilde i en langfilm
Filmen er utvalgt til å delta i seksjonen «Limelight» ved Festivalul Internațional de Film de la Rotterdam (IFFR) 2026, en prestisjetung filmfestival med internasjonal anerkjennelse. «Limelight»-seksjonen viser populære filmer, prisvinnere og nye verk av anerkjente filmskapere — noe som gir internasjonal synlighet til prosjektet.
I Romania er filmen distribuert av Transilvania Film og planlegges å ha premiere 18. september 2026.
Årets første grønnsaker vil bli dyrere på grunn av kulden i januar. Fordi det koster mer å varme opp drivhus, vil produsentene øke prisene på salat, løk, reddiker og tomater.
For et drivhus på 3000 kvadratmeter betaler grønnsaksdyrkere til og med 60 000 lei/måned. Andre har derimot redusert plantearealet, slik at kostnadene reduseres.
For å opprettholde temperaturen på 15 grader celsius i et solarium på 3000 kvadratmeter, når kostnadene 60 000 lei per måned. For å ha mindre plass til oppvarming har flere grønnsaksdyrkere bestemt seg for å plante mindre.
Bøndene håper å få pengene tilbake til våren. De antar at generelt vil grønsakene koste 1 lei mer per kilo enn det de gjorde på samme tid i fjor.
I en kommune i Covasna tilbringer en stork vinteren i varetekt hos to godhjertede lokale kvinner. Fuglen kunne ikke dra med foreldrene og søsknene sine til varme land, og frosten som har rammet Romania satte dens overlevelse i fare. Jorden og vannkildene frøs, og det ble stadig vanskeligere å finne mat. Nå kommer storken til bordet hver dag, til faste tider, i hagen til en landsbyboer.
Storken som overvintret i Ghidfalău er den minste av de tre søsknene. Den ble klekket sist, ganske sent, og var ikke stor nok til å fly med foreldrene sine, tusenvis av kilometer til varmere land. Så den ble værende i landsbyen der den klarte å finne mat, helt til kulden kom.
To kvinner fra landsbyen innså at fuglen kunne være i trøbbel og bestemte seg for å hjelpe den. De konsulterte også internett og en ornitologisk forening om hva de skulle fôre den med.
Fuglen kommer nå hver dag ned til mat bordet fra reiret rett ved hagen til huset og er ikke redd for mennesker.
