GHEORGHE ZAMFIR er en av de mest kjente levende rumenere internasjonalt sett. Det er få over 40 som ikke har hørt både navnet og panfløytemusikken hans i en eller annen form.
Det er ikke så underlig, siden mannen har gitt ut over 200 album og solgt over 40 millioner plater verden over. For å toppe det hele kan han også vise til over 90 gullplater og platinapriser. Zamfir kalles ofte Panfløytekongen og har en karriere på 50 år bak seg. Zamfir er spesielt populær i Tyskland, Sør – Amerika og Kina.
Zamfir ble født i 1941 i byen Gaesti nær den rumenske hovedstaden Bucuresti. Da han var 14 år, fikk han ikke plass i trekkspillklassen på musikkgymnaset - og måtte over i panfløyteklassen. Han viste et stort talent umiddelbart og som 18- åring vant han en nasjonal rumensk musikkonkurranse. Zamfir ble undervist av Fanica Luca som var en stor fløytespiller i Romania på 1930-tallet.
En sveitsisk radioprodusent Marcel Cellier var på rundtur med sin båndopptaker på Balkan og gjorde tilfeldigvis et opptak med den unge rumenske musikkstudenten Zamfir. Tyske musikkprodusenter fattet raskt interesse for Zamfir og fløytespillet hans, og dermed fikk Zamfir tidlig et økonomisk grunnlag for sin videre karriere. Etter Tyskland slo han gjennom i Sveits, deretter i Frankrike og Kina.
Ifølge gresk saga kommer panfløyta fra guden Pan som skar den ut av tre for sauegjeterne - og er et av verdens eldste instrumenter. Derav navnet, men ikke så stort mer.
Den romerske poeten Ovid beskrev panfløyten i diktet "Metamorphoses". - Guden Pan sitter ved en elv og har kjærlighetssorg. Da hører han vinden synge sørgmodig i rørbladene rett ved. Han binder da de hule stilkene sammen til en fløyte og kaller fløyta "Syrinx" etter sin elskede.
Dikteren Ovid ble som kjent forvist fra Roma til Constanta i Romania, eller Tomis som Constanta het da. Her oppdager Ovid lokale bønder som spiller tradisjonelt på lignende fløyter. Dermed er lenken til Romania tydelig. Disse fløytespillerne i Romania ble kalt naister.
Enkle rørfløyter har altså vært brukt på Balkan i 6000 år, og mange andre steder i verden. Før 1960- tallet var en lignende fløytelyd kun kjent fra Sør-Amerika som Kena – og Sikufløyter.
Det moderne instrumentet vi kaller panfløyte var likevel ikke kjent i Vest -Europa før Zamfir slo gjennom. Opprinnelig har panfløyta 20 piper, men Zamfir utvidet med å selv skape ulike panfløyter med bambusrør som hadde helt opp til 30 rør. Dermed utviklet han panfløyta fra å være et veldig enkelt instrument til å få et større lydbilde. Noen av ideene fikk Zamfir fra pipeorgelet. Zamfir er også utdannet organist.
I 1966 kom hans første plate med storhitene "Doina de Jale" og "Doina ca de la Visina". I 70-årene begynte Zamfir å komponere egne verker for panfløyte. Hans "Fredsmesse" for panfløyte, orgel, kor og orkester hadde premiere i 1974 og markerte et vendepunkt for panfløyten som et klassisk instrument. I 80-årene turnerte Zamfir hele verden og stod på kjente scener som Royal Albert Hall i London og Carnegie Hall i New York.
Turnene har brakt Zamfir bokstavelig talt over hele verden helt fram til i dag. Zamfir bor delvis i Paris og delvis i Bucuresti. I Bucuresti har han også en deltidsstilling som lærer ved et musikkonservatorium.
På nettsida si skriver Zamfir at han ønsker å bruke mer tid på folkemusikk og mer intime konserter i tida framover. Han vil også komponere mer musikk for vokalister, panfløyte og slagverk. Dette er muligens et svar til de kritikerne på 90-tallet som hevdet at Zamfir i en periode forflatet sin musikk ved å utgi panfløyteversjoner av kjente popslagere. De mest negative anmelderne fra denne perioden kalte musikken hans for muzak.
Uansett kritikk solgte platene godt. I dag skriver kritikerne at Zamfir " er tilbake i Europa" – noe han selv også skriver under på. At Zamfir er et geni på sitt område – uansett om man liker panfløytemusikk eller ikke – er hevet over all tvil.
TM | RED
.jpeg)
